Norge har lenge vært en pioner innen digitalisering, og i dag er det ikke lenger bare private selskaper som benytter seg av plattformer for å skape nye muligheter. Statslige og kommunale aktører har også tatt plattformstanken i bruk – og resultatene er både økonomiske og sosiale. Fra e-fakturering til digital helsepleie, fra åpne data til samfunnsbaserte løsninger, er plattformene en katalysator for effektivitet og inkludering. Men hvordan fungerer disse systemene egentlig? Hvorfor er de så viktig i dagens Norge, og hva betyr det for samfunnsutviklingen? Vi dykker ned i hvordan plattformer ikke lenger er et nischert begrep, men en selvfølge i den norske digitaliseringsstrategien.
Plattformene som finnes i dag er mer enn bare tekniske løsninger – de er samlingspunkter for ulike aktører, fra private bedrifter til offentlige institusjoner og selvstendige brukere. En god plattform gjør det mulig for alle partene å samarbeide på en måte som tidligere var umulig. For eksempel har plattform en sentral rolle i å integrere ulike digitale tjenester på en smidig måte, og det er ikke bare en virksomhet som bruker den – det er et samfunnsøkonomisk fenomen. Når offentlige og private aktører deler plattformer, skapes det nye muligheter for innovasjon og effektivitet. Men det krever også at brukerne får tilgang til de rette verktøyene og at systemene er tilpasset norske behov.
En av de mest pågående debattemålene om plattformer er spørsmålet om maktfordeling. Hvem eier plattformen? Hvem bestemmer over brukerdataene? Disse spørsmålene er spesielt relevant i Norge, hvor det er stor interesse for å sikre at digitale tjenester er åpne og inkluderende. I 2023 ble det for eksempel innført strengere regler for databeskyttelse i Norge, og dette har ført til at flere plattformer har blitt mer transparente i hvordan de behandler brukerdata. Men det er fortsatt en utfordring å balansere mellom innovasjon og sikkerhet, spesielt når det gjelder offentlige plattformer.
Et konkret eksempel på hvordan plattformer kan endre samfunnsutviklingen er digitalisering av offentlig sektor. I flere kommuner har plattformer blitt brukt til å automatisere prosesser som tidligere var manuelle. For eksempel har plattformen bidratt til å forenkle prosessen med å søke om tilskudd og støtte fra kommunen. Dette har ikke bare redusert administrasjonskostnader, men har også gjort det enklere for borgere å få tilgang til de tjenestene de trenger. I 2022 ble det rapportert at omtrent 60 % av kommunene i Norge hadde implementert digitale plattformer for å forbedre samarbeidet mellom offentlige og private aktører.
Men det er ikke bare i offentlig sektor at plattformer har en viktig rolle. I næringslivet har de også skapt nye muligheter for små og middels bedrifter (SMB). For eksempel har plattformer som e-handelsplattformer gjort det mulig for lokale butikker å nå ut til en bredere publikum. Ifølge en rapport fra Norges Handelskammer i 2023, har omsetningen på digitale plattformer for SMB økt med 35 % siden 2021. Dette viser at plattformer ikke bare er en trend, men en nødvendighet for å konkurrere i en digitalisert verden.
En annen viktig aspekt ved plattformer er deres potensiale for å fremme bærekraftig utvikling. I Norge er det spesielt viktig å bruke plattformer til å integrere miljøvennlige løsninger. For eksempel har flere kommuner brukt plattformer til å samle inn og analysere data om energiforbruk og miljøpåvirkning. Dette har bidratt til å identifisere områder der energibesparelser kan gjøres, og det har også gjort det mulig for brukerne å ta mer ansvarlig valg. I 2022 var det rapportert at 45 % av de norske kommunene hadde implementert plattformer som bidro til økt bærekraftig utvikling.
- Ifølge en rapport fra Digitaliseringsmyndigheten i 2023, har Norge en digitaliseringsgrad på 78 %, noe som plasserer landet på en 12.-plass i Europa.
- Omtrent 80 % av norske bedrifter benytter seg av plattformer for å forbedre samarbeidet med kunder og leverandører.
- I 2022 ble det rapportert at plattformbaserte løsninger reduserte administrasjonskostnader i offentlig sektor med 15 %.
- Ifølge Norges Handelskammer, har omsetningen på digitale plattformer for SMB økt med 35 % siden 2021.
- 45 % av norske kommuner har brukt plattformer til å fremme bærekraftig utvikling.
Denne utviklingen er ikke uten utfordringer. En av de største utfordringene er å sikre at alle brukere, uansett bakgrunn, har tilgang til de digitale plattformene. I Norge er det fortsatt en forskjell mellom de som har tilgang til god digital infrastruktur og de som ikke har det. For eksempel, ifølge en rapport fra Statens kartverk i 2023, har 12 % av befolkningen i Norge ikke tilgang til internett på en pålitelig måte. Dette kan være et hinder for at plattformer kan fungere optimalt for alle.
For å sikre at plattformene fortsetter å være en katalysator for samfunnsutvikling, er det viktig at både offentlige og private aktører fortsetter å investere i utviklingen av disse systemene. Det er også viktig å arbeide med å øke digital inkludering, slik at alle kan utnytte de mulighetene som plattformer tilbyr. I Norge har vi en god mulighet til å bli førende i Europa når det går om å bruke plattformer til å skape et mer inkluderende og effektivt samfunn. Men det krever engasjement og samarbeid på tvers av sektorer.