Norske spillplattformer har i flere \u00e5r v\u00e6rt under streng tilsyn, ikke minst etter at regjeringen i 2021 vedtok strengere regler for \u00e5 begrense skadelig avhengighet blant unge og s\u00e5rbare grupper. Spillbransjen har voksende fokus p\u00e5 \u00e5 utvikle teknologiske l\u00f8sninger som kan redusere risikoen for problematisk spilling, men utfordringene er store. If\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5 spilte over 800 000 personer mer enn 100 timer p\u00e5 nettspill i l\u00f8pet av 2022 \u2013 en tendens som fortsatt \u00f8ker. Det er ikke bare onlinecasinospill som er problematisk, men ogs\u00e5 tilbudet av pokerspill og sportsbetting som har blitt mer tilgjengelig for yngre befolkning.<\/p>\n
En av de mest omtalte tiltakene fra myndighetene er den nye regelverket som krever at spillplattformer m\u00e5 vise tydelige varsler om risikoen for avhengighet. For eksempel m\u00e5 spillvariasjoner som er knyttet til h\u00f8yere risiko for avhengighet ha en mer markedsf\u00f8ringsfrihet, og det er ogs\u00e5 strengere begrensninger p\u00e5 reklame for spill til barn og unge. Men kritikerne argumenterer at disse tiltakene ikke er tilstrekkelig, og at det fortsatt er mulig for brukerne \u00e5 bli overvunnet av spillens tiltrekningskraft.<\/p>\n
If\u00f8lge en studie fra Norsk senter for forskning p\u00e5 rusmidler (NORSAR) er problematisk spilling et alvorlig problem i Norge, hvor ca. 2-3% av befolkningen kan klassifiseres som avhengige eller i fare for \u00e5 bli det. Spesielt blant ungdom og personer med tidligere psykiske lidelser er risikoen h\u00f8yere. En annen alvorlig konsekvens er \u00f8konomisk skade, hvor mange avhengige bruker opp til 50% av sitt inntekt p\u00e5 spill. Dette kan f\u00f8re til gjeld, bankkontoavvik og til og med fysisk helseproblemer.<\/p>\n